Hotell i Trondheim - Comfort Hotel Trondheim

















Mulig dere begynner å bli lei av å lese om dette hotellet, men jeg er i allefall ikke lei av å bo her, fordi dette er et hotell jeg virkelig er blitt glad i. Når man bor så mye på hotell som jeg gjør, blir man ofte litt bedre kjent med de som jobber i resepsjonen enn andre gjester. Og på noen hotell få man da gjerne tips på dette beste rommene, alle mennesker er kanskje skap likt, men det er ikke hotellrom. Selv på hotell som ikke offisielt har suiter, så finnes det alltid rom som er større og bedre enn andre. På dette hotell finnes det heldigvis to rom er veldig mye større andre rom, og dette her er det ene av de. Av egen interesse ønsker jeg ikke å dele dette informasjonen offentlig på nettet, men om du eller dere faktisk skal bo på dette hotellet, send meg gjerne en epost. Så kan jeg dele informasjonen med glede!




Petter Stordalen signerer 1300 bøker!









I forbindelse med lansering av sin selvbiografi for noen uker siden tok Petter på seg oppgaven av å signere hele 1300 bøker for de første heldige som kjøpte boken. JEG GJENTAR, 1300 BØKER SIGNERT! Det er faktisk uhørt i Norges land, de største kriminalforfattere signerer på det meste en 400 - 500 bøker i slengen! Så før igangsettingen var det ingen som visste om dette kom til å gå, ville det i det heletatt være mulig å signere så mange bøker i strekk? Og Petter, med en håndskade etter en ulykke i forbindelse med nyåpning av et hotell i Malmö bare måneder tidligere? For vi som har vært med slikt som dette tidligere var det god grunn til å være bekymret.

Heldigvis for Petter og forlaget er en av mine ekspertiser effektivitet, jeg ble lært effektivitet av tyskerne jeg. Og er det en ting tyskere er kjent, så er det nemlig effektivitet. Ved ankomst til lageret hvor signeringen skulle finne sted, så jeg fort at oppsettet ikke ville være godt nok, det ville rett og slett ta for mye tid. Og er det noe Petter kun har i begrenset mengder, så er det tid. Jeg endret oppsettet og satte opp signeringen som et lite samlebånd på en fabrikk. Altså, det er god grunn til at fabrikker bruker samlebånd. Alle mann på hver sin post, en som pakket ut bøker, en som åpnet bøkene til riktig side, en som stilte opp bøkene for signering, Petter som signerte, en som tok bøkene vekk, og en som pakket bøkene for sending. En liten signeringsfabrikk med andre ord. Og her kommer det imponerende, og takk til gutta som pakket. Alle 1300 bøker skulle sendes til hver sin mottaker! Det er helsikes mange bøker å sende ut på en dag! Så all ære til de!

Endelig kunne jeg bruke til min tyskeropplæring til noe praktisk og nyttig, og ikke bare til å kjefte på andre og være streng. Etter to timer og femten minutter med hardbanka signering, begynte Petter å få dårlig tid, et møte med naboene var det neste på agendaen. Og som Petter selv sier, "jeg holder alltid det jeg lover". Så det å ikke dukke opp på dette møtet var rett og slett ikke noe alternativ. Så mens sekretæren sjekker Google Maps for raskeste vei midt i Oslos verste rushtid, ser vi alle mann at Petter girer opp i høygir. Jeg tenker, han kommer å merke dette i høyrehånden imorgen. Han setter inn aller siste støt og fullfører signeringen av 1319 bøker på utrolige 2 timer og 26 minutter! For en energi, for en stemning, for et team og for en leder! For noe som egentlig virker kjedelig og labert, så var dette virkelig en opplevelse!

  




Idag har jeg skapt historie!







På treningssenteret ved siden av Quality hotellet her i Langesund har jeg skap historie! For det første, fy faen så digg å sitte her svett, illeluktende og så sliten at jeg såvidt klarer å trykke inn tastene på tastaturet. For det andre, så kan jeg offisielt fortelle alle og enhver, samt skryte over hele Facebook, at etter nesten ett år med pause, så har jeg endelig begynt å trene igjen! Seriøst, hvem er ikke interessert i å vite hva jeg bruker kveldene mine på?!

Det hele begynte med at jeg kjøpte meg noen freshe Nike sko på tilbud, men etter å ha forlatt butikken gikk det jo opp for meg. Jeg er ikke oppvokst i Åsane, Loddefjord, Fyllingsdalen eller på Laksevåg (les Oslo øst), så jeg går jo ikke utendørs med joggebukse, så hva pokker skal jeg med joggesko? Etter å hatt en samtale med meg selv, ble vi enige om at det kanskje var best for min og vår egen helse at vi/jeg begynte å trene igjen. Jeg var enig med meg selv, og syntes at dette var en strålende fin måte å bruke mine nye joggesko på.

De siste fem årene før jeg begynte å reise Norge rundt, hadde jeg jo trent aktivt, der den laveste aktiviteten var to ganger i uken. Og da mener jeg at på hele fem år, iløpet av hele den perioden, var den uken jeg trente minst, den uken jeg kun trente to ganger. Med andre ord så har jeg vært veldig vant til å trene, og utrolig streng med meg selv med å ikke gå glipp av treninger heller. Jeg kan sikkert telle på en hånd de gangene jeg skippet trening på de fem årene! Trening har derfor  nesten vært en del av min hverdag. Ikke at det er noe spesielt, det er hundretusenvis av mennesker i Norge som minst trener like mye som jeg gjorde. Men det er rart å sitte her og se tilbake på det siste året, hvorfor har jeg ikke trent, og hvordan kan jeg ha vært så lat? Det enkle svaret er at da jeg trente tidligere var hverdagen min dominert av rutine, noe som gjorde alt mye enklere. Stå opp, gå på jobb i åtte timer, kommer hjem, slappe av, spise middag, trene tre timer, komme hjem, spise kvelds, sove, repeat. Men ved å konstant være på reise, så forsvinner både daglige, ukentlige eller månedlige rutiner, noe som er super herlig og helt fantastisk, men system er dessverre ikke noe som passer inn i noe sånt. Målet er uansett å minst trene to ganger i uken nå, både styrke og cardio. Jeg tenker det er uendelig bedre enn å ikke trene noe, så sammen med en noenlunde grei diett bør jo dette bli flotte greier tenker jeg!




Hotell i Arendal - Clarion Tyholmen Hotel Arendal













Det er ikke mange ganger jeg nedgraderer rommet, men på dette flotte hotellet på Sørlandet, så gjorde jeg nettopp det. Jeg fikk nøkkelkortet til en flott suite som var fordelt over to etasjer. Og det er grunnen til at jeg byttet, to etasjer, hvem i huleste trenger et rom på to etasjer? Eller kanskje et bedre spørsmål, hvem i huleste vil ha et rom over to etasjer? Ikke meg, så nei takk!

Nå skal det sies at jeg er oppvokst på byens beste kant, Fana. Så jeg er vant til både det ene og det andre, men selv for et selverklært medlem av eliten finnes det grenser. Hvordan spør du? Vel, fordi luksus handler ikke bare om plass, men om utførelse og utforming. Å ha badet på en annen etasje enn soveværelset er bare sykt upraktisk, og noe jeg ikke ønsker å ha noen deltakelse i. Når mine foreldre klarte å ha minst et bad for hver etasje i villaen jeg vokste opp i, så skulle man tro at en hotellkjede som er verdt milliarder skulle ha klart det samme. Standard foran antall kvadratmeter er slik jeg liker det. Fordi når du og vennegjengen er ute på byen og drikker Cava, så er det pris per kvadrat, eller pris per liter som gjelder.

Foruten mangelen på god planløsning, er dette et hotell av ypperste klasse, ja selv for en Fana gutt som bruker sine ferier i Puerto Banus, på Dr. Holms og på Smestad vest. Med et rom som svevde over havet, og en utsikt så nydelig som på bildet over, er det lite annet å klage på. For guds skyld, hotellet hadde til og med air condition, rett og slett imponerende! 

 




Hotell i Sarpsborg - Quality Hotel & Resort Sarpsborg











Av en eller annen grunn blir bildene fra noen hotellrom dårlige selv om bildene er tatt på lyse dagen og med full belysning på rommet. Merkelig fenomen, mulig jeg må ha meg et bedre kamera? Til hotellet da. Jeg bor som regel på "forretningshotell"  eller sentrumshotell. Så da visste jeg ikke hva jeg kunne forvente meg av et Quaity Resort Hotell, altså et familiehotell.

Ved ankomst var det tydelig at dette hotellet hadde annet klientell enn det jeg er vant til fra sentrumshotell. Hotellet virket fullt av konfirmanter samt deres gjester, også var det et landstreff innenfor et eller annet som hadde tiltrukket seg masse 70 - 80 åringer. Morsom kombinasjon om du tenker over det. Feiring av de som er på vei mot å bli voksne, samt de som har vært voksne så lenge at de har en hel livstid å mimre tilbake til.

Etter innsjekk merket jeg fort at dette hotellet er betydelig større enn de sentrumshotellene jeg vanligvis bor på, og minnet meg veldig om de familiehotellene jeg har bodd på da jeg var på ferie som barn i USA. Hotellet hadde ikke mer enn tre etasje, men var delt inn i tre eller fire like fløyer, som de fleste familiehotellene på andre siden av dammen. Noe annet som minnet meg om et feriehotell fra barndommen, og da spesielt et hotell i Las Vegas, var Superland. Superland, som er en del av dette hotellet, er en del som inkluderer et eget badeland, minigolf, klatrevegger og hinderløypebane. Med andre ord er dette hotellet virkelig rustet til en gøyal weekend med barna. 

Det var helt ærlig veldig interessant å oppleve et hotell som er så annerledes enn det jeg er vant til, og må si at det var også gøy å spille minigolf igjen! Skal man på weekendtur eller ferie med barna til Østlandet, er dette absolutt et hotell jeg kan anbefale. Skal man på weekendtur som kjærestepar, ektepar eller kompisgjeng, finnes det hotell som ligger veldig mye mer sentralt mtp Sarpsborg eller enda bedre, Fredrikstad.




Stedsforvirret - sinnsforvirret



Jeg hopper voldsomt ut av sengen, akkurat som noen skulle ha tømt en bøtte med kaldt vann over meg. Jeg reiser meg opp på  begge bein, går bort til veggen eller vinduet, jeg har en følelse av bekymring over meg. Jeg står forvirret og stirrer i det som virker som minutter, etter en stund kommer jeg litt mer til sinns, men jeg er fortsatt redd. Det er da jeg oppdager at jeg befinner meg på et hotellrom et eller annet sted i landet. Jeg er fortsatt i halvsøvne, jeg har fortsatt en ekkel følelse av bekymring og jeg kjenner kaldsvetten over pannen. Jeg roer meg ned etterhvert, jeg forstår at jeg er trygt på et hotellrom, det er ingenting å bekymre seg over egentlig, jeg vet ikke hvorfor jeg bekymret meg eller var redd. Det gir rett og slett ingen mening hvorfor jeg opplever akkurat den samme vekkelsen og de samme følelsene natt etter natt. Hvorfor nå? Jeg har aldri opplevd dette før, så hvorfor skjer dette med meg nå? Det er nå alt faller på plass, etter mange år med heftig misbruk av nikotin i form av snus, opplever jeg følgene av å strupe inntaket av denne giften til min kropp. Både min kropp og mitt sinn verger, men jeg kjemper tilbake med viljestyrke. Med viljestyrke kan man vinne de fleste kamper, en kamp av gangen skal jeg vinne denne, vinne tilbake min egen kropp og mitt eget sinn. Jeg skal ikke lenger være avhengig av denne kostbare, ødeleggende vennen jeg og andre kaller Niko. Adjø Niko, adios, auf wiedersehen, chao!




Les mer i arkivet » Oktober 2015 » September 2015 » August 2015


Hvordan er det å bo nesten utelukkende på hotell, året rundt, landet rundt ? Med 25 dager på hotell hver måned, bor jeg mye mer på hotell enn "hjemme" i min leilighet. Bli med meg på reisen som er, livet på hotell

For kontakt:
riisfalch@gmail.com












RiisFalch (C) 2015



hits