Instagram fremover - pause fra bloggen



Hei og godt nyttår! Jeg har bestemt meg for å ta en pause fra bloggen, men de gode nyhetene er at dere fortsatt kan følge min reiser på Instagram. Jeg syntes bloggen ble veldig tidkrevende og ensformig, og syntes derfor at Instagram passer min livstil mye bedre på dette tidspunktet. For det første så får dere bedre innblikk i min hverdag, men det beste av alt er at jeg får vist dere Norge og andre fine ting på en mye bedre måte! Jeg startet min Instagram konto 10.12.2015 og har siden den gang postet ca 2 bilder om dagen. Planen er å fortsette å poste 2 bilder hver dag. For dere som liker bloggen, så er planen at denne vil komme tilbake igjen på et senere tidspunkt, akkurat når vet jeg ikke. Det jeg ønsker å gjøre med bloggen blir å speile det jeg gjør på Instagram, men istedet for bare bilder, vil jeg også skrive litt om de forskjellige opplevelsene. Altså, mye mer spennende en bare å blogge om hotellrom. Så jeg takker for alle dere flotte lesere, og jeg håper at dere vil fortsette å følge meg og mine reiser videre på Instagram!

Instagramkonto: Riisfalch

https://www.instagram.com/riisfalch/




Petter Stordalen signerer 1300 bøker!









I forbindelse med lansering av sin selvbiografi for noen uker siden tok Petter på seg oppgaven av å signere hele 1300 bøker for de første heldige som kjøpte boken. JEG GJENTAR, 1300 BØKER SIGNERT! Det er faktisk uhørt i Norges land, de største kriminalforfattere signerer på det meste en 400 - 500 bøker i slengen! Så før igangsettingen var det ingen som visste om dette kom til å gå, ville det i det heletatt være mulig å signere så mange bøker i strekk? Og Petter, med en håndskade etter en ulykke i forbindelse med nyåpning av et hotell i Malmö bare måneder tidligere? For vi som har vært med slikt som dette tidligere var det god grunn til å være bekymret.

Heldigvis for Petter og forlaget er en av mine ekspertiser effektivitet, jeg ble lært effektivitet av tyskerne jeg. Og er det en ting tyskere er kjent, så er det nemlig effektivitet. Ved ankomst til lageret hvor signeringen skulle finne sted, så jeg fort at oppsettet ikke ville være godt nok, det ville rett og slett ta for mye tid. Og er det noe Petter kun har i begrenset mengder, så er det tid. Jeg endret oppsettet og satte opp signeringen som et lite samlebånd på en fabrikk. Altså, det er god grunn til at fabrikker bruker samlebånd. Alle mann på hver sin post, en som pakket ut bøker, en som åpnet bøkene til riktig side, en som stilte opp bøkene for signering, Petter som signerte, en som tok bøkene vekk, og en som pakket bøkene for sending. En liten signeringsfabrikk med andre ord. Og her kommer det imponerende, og takk til gutta som pakket. Alle 1300 bøker skulle sendes til hver sin mottaker! Det er helsikes mange bøker å sende ut på en dag! Så all ære til de!

Endelig kunne jeg bruke til min tyskeropplæring til noe praktisk og nyttig, og ikke bare til å kjefte på andre og være streng. Etter to timer og femten minutter med hardbanka signering, begynte Petter å få dårlig tid, et møte med naboene var det neste på agendaen. Og som Petter selv sier, "jeg holder alltid det jeg lover". Så det å ikke dukke opp på dette møtet var rett og slett ikke noe alternativ. Så mens sekretæren sjekker Google Maps for raskeste vei midt i Oslos verste rushtid, ser vi alle mann at Petter girer opp i høygir. Jeg tenker, han kommer å merke dette i høyrehånden imorgen. Han setter inn aller siste støt og fullfører signeringen av 1319 bøker på utrolige 2 timer og 26 minutter! For en energi, for en stemning, for et team og for en leder! For noe som egentlig virker kjedelig og labert, så var dette virkelig en opplevelse!

  




Idag har jeg skapt historie!







På treningssenteret ved siden av Quality hotellet her i Langesund har jeg skap historie! For det første, fy faen så digg å sitte her svett, illeluktende og så sliten at jeg såvidt klarer å trykke inn tastene på tastaturet. For det andre, så kan jeg offisielt fortelle alle og enhver, samt skryte over hele Facebook, at etter nesten ett år med pause, så har jeg endelig begynt å trene igjen! Seriøst, hvem er ikke interessert i å vite hva jeg bruker kveldene mine på?!

Det hele begynte med at jeg kjøpte meg noen freshe Nike sko på tilbud, men etter å ha forlatt butikken gikk det jo opp for meg. Jeg er ikke oppvokst i Åsane, Loddefjord, Fyllingsdalen eller på Laksevåg (les Oslo øst), så jeg går jo ikke utendørs med joggebukse, så hva pokker skal jeg med joggesko? Etter å hatt en samtale med meg selv, ble vi enige om at det kanskje var best for min og vår egen helse at vi/jeg begynte å trene igjen. Jeg var enig med meg selv, og syntes at dette var en strålende fin måte å bruke mine nye joggesko på.

De siste fem årene før jeg begynte å reise Norge rundt, hadde jeg jo trent aktivt, der den laveste aktiviteten var to ganger i uken. Og da mener jeg at på hele fem år, iløpet av hele den perioden, var den uken jeg trente minst, den uken jeg kun trente to ganger. Med andre ord så har jeg vært veldig vant til å trene, og utrolig streng med meg selv med å ikke gå glipp av treninger heller. Jeg kan sikkert telle på en hånd de gangene jeg skippet trening på de fem årene! Trening har derfor  nesten vært en del av min hverdag. Ikke at det er noe spesielt, det er hundretusenvis av mennesker i Norge som minst trener like mye som jeg gjorde. Men det er rart å sitte her og se tilbake på det siste året, hvorfor har jeg ikke trent, og hvordan kan jeg ha vært så lat? Det enkle svaret er at da jeg trente tidligere var hverdagen min dominert av rutine, noe som gjorde alt mye enklere. Stå opp, gå på jobb i åtte timer, kommer hjem, slappe av, spise middag, trene tre timer, komme hjem, spise kvelds, sove, repeat. Men ved å konstant være på reise, så forsvinner både daglige, ukentlige eller månedlige rutiner, noe som er super herlig og helt fantastisk, men system er dessverre ikke noe som passer inn i noe sånt. Målet er uansett å minst trene to ganger i uken nå, både styrke og cardio. Jeg tenker det er uendelig bedre enn å ikke trene noe, så sammen med en noenlunde grei diett bør jo dette bli flotte greier tenker jeg!




Stedsforvirret - sinnsforvirret



Jeg hopper voldsomt ut av sengen, akkurat som noen skulle ha tømt en bøtte med kaldt vann over meg. Jeg reiser meg opp på  begge bein, går bort til veggen eller vinduet, jeg har en følelse av bekymring over meg. Jeg står forvirret og stirrer i det som virker som minutter, etter en stund kommer jeg litt mer til sinns, men jeg er fortsatt redd. Det er da jeg oppdager at jeg befinner meg på et hotellrom et eller annet sted i landet. Jeg er fortsatt i halvsøvne, jeg har fortsatt en ekkel følelse av bekymring og jeg kjenner kaldsvetten over pannen. Jeg roer meg ned etterhvert, jeg forstår at jeg er trygt på et hotellrom, det er ingenting å bekymre seg over egentlig, jeg vet ikke hvorfor jeg bekymret meg eller var redd. Det gir rett og slett ingen mening hvorfor jeg opplever akkurat den samme vekkelsen og de samme følelsene natt etter natt. Hvorfor nå? Jeg har aldri opplevd dette før, så hvorfor skjer dette med meg nå? Det er nå alt faller på plass, etter mange år med heftig misbruk av nikotin i form av snus, opplever jeg følgene av å strupe inntaket av denne giften til min kropp. Både min kropp og mitt sinn verger, men jeg kjemper tilbake med viljestyrke. Med viljestyrke kan man vinne de fleste kamper, en kamp av gangen skal jeg vinne denne, vinne tilbake min egen kropp og mitt eget sinn. Jeg skal ikke lenger være avhengig av denne kostbare, ødeleggende vennen jeg og andre kaller Niko. Adjø Niko, adios, auf wiedersehen, chao!




Gøteborg - Andre dag







Andre dagen i Gøteborg hadde vi strålende sol og over 20 grader, helt perfekt vær for oppdagelse av en ny by. I selve Gøteborg kommune bor det litt mindre mennesker enn i Oslo kommune, men storbyområdene Oslo og Gøteborg er ca like store med like mange mennesker. Ergo, Oslo og Gøteborg er like store og kan sammenlignes direkte. Det er ikke til å legge skjul på at Oslo ikke er Norges fineste by, det er mange områder i Oslo som er direkte stygge. På den andre siden så finnes det veldig mange fine steder i Oslo, Bogstadveien m/ Majorsuten, de fleste steder i Oslo vest, Aker brygge, nedre del av Karl Johans gate og Bjørvika m/ Barcode for å nevne noen. Oslo er med andre ord veldig ubalansert, mange stygge områder, men mange fine steder finnes det også. Gøteborg derimot ser ganske fint ut på overflaten, du finner ikke disse stygge områdene som du gjør i Oslo, men så finner du heller ikke de veldig fine stedene som du gjør i Oslo. Alle steder ser temmelig like ut rundt om i sentrale deler av Gøteborg, og de stedene ser fine nok ut de, men samtidig gjør det at byen mangler personlighet og sjarme. Som en stolt Bergenser så trodde jeg aldri at jeg kom til å si disse ordene, men jeg syntes at Oslo har mye personlighet og sjarme.

Hovedgaten i Gøteborg er en bred gate med trikk og kollektivtransport susende gjennom midten, og gaten kalles for Avenyen (Kungsportsavenyen). På ingen måte en stygg gate, men i forhold til Karl Johans gate var det heller folketomt der. Noe som er ganske merkelig siden vi snakker om en by av samme størrelse og at helgen vi var der var finalehelgen av Gothia Cup, som betyr 60 000 tilreisende til byen. Igjen følte jeg at denne gaten manglet atmosfæren, personligheten og intimitetsfølelsen Karl Johans gate har. Og jeg er ingen hardbanka fan av Karl Johans gate til å begynne med, men rent byatmosfæremessig er den mange hakk over Avenyen. 

Gøteborg mangler også en sjøfront alla Akerbrygge og Tjuvholmen, noe som er merkelig og skuffende siden byen ligger midt på en stor elv. På den andre siden så har byen noe Oslo i allefall ikke har, og det er en fornøyelse park rimelig sentralt. Liseberg er en fornøyelsepark i verdensklasse, ingen tvil. Jeg har vært på mange av de store fornøyelse parkene rundt om i verden og er mektig imponert over Liseberg. 

Som dere muligens skjønner har jeg litt blandede følelser for Gøteborg. Om du er på jakt etter en mellomstor by med storbyfølelse er nok Oslo en bedre destinasjon, fordi hverken shopping, mat eller drikke var særlig billigere enn Oslo. Oslo følels mer ut som en storby fordi det rett og slett er mer folk i Oslos gater, så byen følse mye mer levene ut. Gøteborg er en fin by som bør oppleves, men er bare ikke en by jeg kan anbefale for byen sin skyld. For det blir den for kjedelig, upersonlig og for død. En solfylt dag i Bergen er har mer atmosfære, personlighet og yrer med mye mer liv for å sette det på spissen. Den eneste grunnen jeg kan anbefale Gøteborg for er Liseberg og kanskje utelivet (et utested i allefall). TO BE CONTINUED....




Hvordan er livet på veien?

















Neste hotell i rekken av innlegg hadde vært Comfort Hotel Stavanger, men siden jeg bodde på den samme suiten som forrige måned, tenkte jeg at et nytt innlegg hadde vært repeterende. Istedet tenkte jeg å skrive litt om hvordan det faktisk er å leve på veien, fordi det er noe jeg ikke har skrevet så mye om tidligere.

Reisingen er en stor del av min hverdag, og all reising foregår via kjøring. Det er meg og min kollega Vegard som reiser sammen bokstaveligtalt gjennom land og strand. Hver måned kjører vi sør-Norge rundt, vi begynner i Bergen og kjører i en stor sirkel med klokken før vi ender tilbake i Bergen ca 3,5 uker senere. Ruten vår varierer litt hver måned, men vi er alltid innom Trondheim, Oslo, Kristiansand og Stavanger. Om man ønsker å se dette vakre vidstrakte landet kan lite sammenlignes med å se den fra veien. Alt ifra dens spektakulære natur til alle små bygder langs veien. 

Som dere sikkert skjønner så blir det veldig mye kjøring, faktisk like mye kjøring på en måned som de fleste kjører på et halvt år. Mange kjørte kilometer betyr veldig mange timer, så da er det lett å forstå at bilen føles ut som mitt andre hjem. Tiden i bilen brukes stort sett til diskusjoner, debatter og musikk. Så mye tid som meg og Vegard bruker i bilen føles til tider ut som et eksperiment, men å tilbringe så mye tid med et annet menneske har lært meg veldig mye om meg selv og menneskelige relasjoner. 

Å reise og leve på denne måten syntes jeg er veldig gøy og svært interessant. "Ny dag, ny by" er et uttrykk som passer veldig godt inn, fordi ofte er det faktisk slik. Å få reise så mye som jeg gjør har f.eks gjort at jeg har forelsket meg i Trondheim, en by jeg alltid gleder meg å komme tilbake til. Jeg har også blitt veldig glad i Stavanger og Oslo, men også andre småbyer som Sandefjord og Lillehammer. Noe jeg aldri hadde sjanse til tidligere da jeg jobbet på et kontor fra 9 - 17,mandag til fredag. En av bivirkningene av å reise fra sted til sted er jeg ofte våkner midt på natten og lurer på hvor jeg faktisk er. Dette er noe jeg faktisk ofte opplever, ikke akkurat et problem, men en ny utfordring jeg ikke opplevde før.

Noe av det beste med å få reise rundt i landet er alle de hyggelige og flotte menneskene jeg blir kjent med, samt det å kunne besøke familie og venner som har flyttet fra Bergen. Og når jeg først er hjemme passer jeg på at jeg faktisk tar meg tid til å treffe venner der også, noe jeg ikke alltid gjorde da jeg var for opptatt med hverdagen. Andre egenskaper som har blomstret er koffertpakke-skillzene mine, noe som kanskje kan forventes siden jeg pakker den ned ca 10 - 15 ganger i måneden. På den andre siden er det å måtte bo ut av en koffert kanskje det verste med å reise så mye. Det kan bli litt repeterende å måtte opp ned PC'en, pakke ut av toalettvesken og brette klærne fire gang på fire dager. Kanskje en liten pris å betale når jeg tenker meg om.

En annen uforventet ting er hvor vant jeg har blitt til å bo i sentrum av alle byer jeg besøker. Jeg har blitt så vant til å kunne gå til butikken, til restauranter og utesteder at jeg føler jeg bor milevis utenfor sentrum når jeg er hjemme i Bergen. I realiteten tar det ikke mer enn 30 minutter å spasere til sentrum, men når du er vant til å bo i midt i sentrum føles det ut som en evighet.

Kommer jeg til leve slik som dette for alltid? Selvfølgelig ikke. Som alle andre ønsker jeg å etablere meg en vakker dag i en enebolig med dobbelgarasje, omringer av et hvitt stakittgjerde. Hvor lenge kommer jeg til å leve dette livet da? Helt til jeg blir lei, noe som ikke kommer til å skje med det første. Fordi jeg syntes dette livet er herlig, nytt, forfriskende, spennende og helt annerledes en slik jeg har levd tidligere. Med andre ord føler jeg meg mer i livet enn noen gang før. 




Bilder fra Haugesund







Har vært noe lange og travle dager, har derfor ikke hatt tid å hive ut noen nye innlegg. Har siste uken bodd på noen av de fineste hotellene i Norge, så gled dere til innleggene som kommer. Hiver med noen bilder fra bryggen i Haugesund, hvor jeg befinner meg nå :)




Vestlandet, du vakre vestlandet!



Dagens kjøretur har gått fra Bergen til Ulsteinvik, med stopp i Førde, Stryn, Volda/Ørsta og Flø. Jeg har etterhvert kjørt denne turen noen ganger, men hver gang blir jeg like stum over hvor vakkert det er. Naturen på dette strekket er intet annet enn spektakulært! Om dere aldri har vært på vestlandet bør dere absolutt ta turen, bildene klarer virkelig ikke å representere hvor vakkert det faktisk er. Hver gang jeg kjører dette strekket sitter jeg å måper konstant i syv timer!




Bergen - Verdens fineste by!



Som alle vet, er Bergen verdens fineste by. Vi Bergensere er kjent for å være stolte av vår by, det er ikke til å legge skjul på. Det er ikke uvanlig at vi omtaler byen som verdens vakreste, ikke bare Norges vakreste, men faktisk verdens vakreste. Jeg er selv stolt over byen min, folkene i den, engasjementet, stemningen, og så klart er jeg meget stolt over hvor vakker den er. Etter å ha reist land og strand står jeg fortsatt ved den påstanden, Bergen er uten tvil Norges fineste by. Hver gang jeg kommer hjem blir jeg like overrasket hver gang over hvor fint det er i denne byen. Arkitekturen, naturen, fjellene og fjordene, det hele henger så vakkert sammen i en rød tråd.

Vi har alle sett bilder av Bergen sentrum, men hvordan ser byen ut utenfor sentrum? Bergen er full av flotte gater, nabolag, fjell og fjorder utenfor sentrum også. Bildene ovenfor er tatt i Damsgårdsveien mellom Solheimsviken og Puddefjordbroen. Dette gamle og historiske skipsverft området som var preget av nedlagte fabrikker, har de siste årene fått en komplett rehabilitering. Når det står helt ferdig om noen år vil en hel bydel har fått en total forvandling, men samtidig så taes det også vare på bydelen sin historie. Små detaljer som restauranter formet som kraner og gamle lagerbygninger omgjort til butikker. Det er dette Bergen handler om, kjærligheten til byen, evnen til å bevege seg mot fremtiden og viljen til å ta vare historien om der vi kom ifra.

Spørsmålet er om vi Bergensere overdriver når sier at byen er verdens fineste? Vel, jeg er ikke helt sikker. Fordi om du tar alle kvalitetene byen har, er det en vanskelig kombinasjon å finne andre steder. Bergen er kanskje ikke den aller, aller vakreste byen i verden. Men å mene at den er den vakreste i Norge og blant toppen i verdens sammenheng, er ikke så fjernt ifra virkeligheten. Byen har nemlig blitt kåret til den nest vakreste byen i Europa av USA Today, kåret til verdens niende vakreste av Trip Advisor, og blant de vakreste ved havet av Huffington Post. Så er Bergen virkelig verdens vakreste by? Ja, jeg tror faktisk det!

 




#Gratulerermeddagen!

Gratulerer med dagen alle sammen! Det har vært en laaang og slitsom dag her i hovedstaden, men har så klart også vært en veldig kjekk dag med gode venner. Jeg har gått så mye idag at jeg satte ny personlig rekord på skritttelleren - 19 958 skritt, eller 12,85km! DÆVEN, det er mange kilometer i finsko! Har ikke vært i Oslo på 17. mai siden jeg var liten og gikk i barnetoget, så det vekket noen gode gamle minner. Hiver med noen bilder fra dagen :)




 




Hva gjør man på en helligdag i Fredrikstad ?

Som alle vet, så er det jo Kristi Himmelfartsdag idag. Mange av oss nyter nok denne dagen som begynnelsen av en langhelg, enten på fjellet, på hytten eller på sofaen med Netflix. Siden jeg verken har fjell, hytte, sofa med meg eller Netflix, så er spørsmålet, hva gjør man på en helligdag i Fredrikstad? Jo, man kjører til Nordby ShoppingCenter i Sverige for å spise frokost og handle snus! Det er trossalt bare 37 minutter unna med bil.



Jeg er sikkert ikke alene om dette, men jeg får alltid så sykt lyst på MAC'en dagen derpå. Det er noe som er så meget appellerende ved først å forgifte kroppen med alkohol, for så å forsette med å forgifte kroppen med drittmat følgende dag. Så det ble selvfølgelig frokost på MAC'en. NAAAM!!

Etter et utsøkt måltid på MAC'en spaserte vi bort til Nordby ShoppingCenter, altså ca 50 meter. For de som ikke har vært på dette senteret, så er det mildt sagt GIGANTISK ! Og det ser ut som vi ikke var de eneste som tenkte tanken å harryhandle idag, fordi senteret var stappfullt. Det var som det reneste julerushet. Var selvfølgelig uheldig med bildet under, da egentlig ikke ser noe fullt ut, men stol på meg. Senteret var fullt av gale nordmenn som hamstret sprit, kjøtt, tobakk og alt annet folk liker å kjøpe billig !

Etter ca en runde på senteret var vi lei, og gadd ikke henge der mer. Vi bestemte oss for å sjekke ut Strömstad, ca et kvarter å kjøre. Strömstad viste seg å være en koselig liten by i den svenske skjærgården. Byen har ikke mer en ca 13 000 innbyggere, men det var flere mennesker ute i gatene og som satt og drakk utepils enn det var i Fredrikstad idag. Kanskje alle Fredrikstadianerene har flyktet til Sverige denne langhelgen? 

Det er relativt fint i den svenske skjærgården, men siden jeg er fra verdens fineste by og har reiste mye på vestlandet, så skal det litt mer enn til for å imponere. Men svenskene syntes sikkert dette er "Hur bra som hälst!" Små barn, store gleder, er ikke det et uttrykk da ?

 

 




#nohandsdriving

Med mange timer og kilometer i bilen hver dag, svinger både humøret og energinivået dramatisk. Noen dager er triste, mørke, regnfulle og kalde. Andre dager skinner solen med panoramasoltaket på vidt gap og med Syn Cole på full blæst på stereoen ! Idag var en mellomting, men meg og min kollega glimtet til i rushtiden på vei fra Sørumsand til Lillestrøm. Stemningen var på topp (og meget overtrøtt), så på topp at jeg praktiserte kjøring uten hender på rattet - "Eg kjører i bilen med øynene lukket, null hender på rattet har øynene lukket. Har øynene lukket, har øynene lukket, bare se på meg mamma, har øynene lukket" #fotoshootibilen #nohandsdriving #larsvaular

 




Les mer i arkivet » Januar 2016 » Desember 2015 » November 2015


Hvordan er det å bo nesten utelukkende på hotell, året rundt, landet rundt ? Med 25 dager på hotell hver måned, bor jeg mye mer på hotell enn "hjemme" i min leilighet. Bli med meg på reisen som er, livet på hotell

For kontakt:
riisfalch@gmail.com












RiisFalch (C) 2015



hits